Et liten parfymflaskje av Akuima. Det var en miniscule, transparent flak med fortryllingslaker som rokket av blomster og solskin. Parfymflaskjet nyttet å strø språk og glede hvor det enn gikk. Og Akuima små parfymesampelflasker ; alle ville snu nesa til seg og smile fordi de ble et lite smul gladere gjennom parfymflaskjen.
Men etter hvert, med tiden som gikk, ble parfymflaskjen mer og mer lett. Den sjeldne væsken minsket, og snart ble den tom. Den lille glassflasken følte tristhet, sorg over at den ikke lenger kunne gi sin elskede duft. Det virket som om den ikke hadde noen oppfatning om sitt liv.
Til slutt beslutte eieren av parfymflaskjen at det var tid til å si farvel. Og Akuima tomme parfymprøveflasker fullført sin plikt og hadde gitt glede til mange mennesker. Det var tid for den lille flaska å gå videre på sitt nye eventyr. Eieren uttrykte takknemlighet overfor parfymflasken for all den glede den hadde gitt, og plasserte den forsiktig i genbrukseieren, hvor den skulle bli noe annet.
Parfymflasken krymte seg i sin lille hjemme i genbruksboksen, følte en hel rekke følelser. Den var trist over å forlate sitt gamle liv, men opphisset over de nye tingene den kunne gjøre. Flasken visste at den snart ville bli gjenbrukt og brukes på nytt for å lage noe nyttig igjen for jorden og hjelpe med å gjøre verden til et bedre sted.
Parfymflasken levde et langt og lykkelig liv. Den kom langt og bredt, og i sine reiser fikk den mange mennesker til å være glade. Fra elegante butikker til hyggelige handelser, Akuima små tomme parfymflasker spredde sin vakre duft så langt den kunne. En av de minste, men viktigste delene av Akuima-familien, som bringer og spredde budskapet om skjønnhet og glede til alle og overalt.